
Nothing to say, yet
Track plays, engagement, audience growth, and performance across your audio.
Try now
Listen to MGM by Nina Giselsson Mannsverk MP3 song. MGM song from Nina Giselsson Mannsverk is available on Audio.com. The duration of song is 58:12. This high-quality MP3 track has 103.365 kbps bitrate and was uploaded on 13 Mar 2025. Stream and download MGM by Nina Giselsson Mannsverk for free on Audio.com ā your ultimate destination for MP3 music.










Creator Music & SFX Bundle
Making videos, streaming, podcasting, or building the next viral clip?
The Content Creator Music & SFX Bundle delivers 70 packs of hard-hitting tracks and sound effects to give your projects the fresh, pro edge they deserve.










Comment
Loading comments...
Nina is hosting a conversation with her sister Maja about children and values. Maja talks about growing up together and how she became a mother to Nina's children. They discuss the importance of planning and making choices that align with their values. Maja also shares her experience of leaving her job to prioritize her family. They both emphasize the importance of supporting and being there for each other. Hallo alle sammen, og hjertelig velkommen til Ninas Univers. I dag sĆ„ har jeg med meg, ingen ringer enn, Maja Gisselson Mansverk. Og ja, det ringer en bjelle, det hĆører flykt ut som Nina Gisselson Mansverk, og det er fordi hun er min sĆøster. Maja, hun er kalt episoden den hjemmevƦrende moen, for det er hun. Og sĆ„ er hun jo sĆøster av meg, og det var jo fĆør hun ble hjemmevƦrende mor. Og tema for dagen er en samtale mellom sĆøstre om barn og verdier. Halla, hei Maja. Hallo pĆ„ du. Jeg vet at Maja synes dette er litt spesielt, for det er jo noe med Ć„ sitte og prate inn i en mikrofon med en bĆ„t pĆ„. Det blir kanskje en litt mer effektiv samtale enn det vi er vant til. For vi er i hvert fall vant til Ć„ snakke. Ja, det er vi. Og jeg er greit nervĆøs, men det gĆ„r fort over. Men er ikke det litt godt Ć„ kjenne pĆ„? Hva ville Kasper sagt? I alle fall synes jeg at det er mitt privilegie Ć„ ta med de menneskene som jeg synes er interessante, og som stĆ„r for noe. Og sĆ„ er det ikke til Ć„ stikke under en stol at jeg er greit stolt av sĆøsteren min, som er fĆødt tolv Ć„r etter meg, og var et lite barn, men som er blitt en venn og med sammensporen, og som jeg sparer mye med, og som utfordrer meg, til tider litt for mye synes hun er da. Men jeg tenkte det er fint at vi som er, nĆ„ har jo jeg fire snart voksne barn og barnebarn, barnebarn som er like gammel som hennes yngste, som i dag har bursdag. Gratulerer, Maja. Tusen takk. SĆ„ ja, Maja. Fortell litt om deg selv. Hvem er Maja? Ja, hva er Maja? Ja, hvem er Maja? Jeg er jo mye forskjellig. Jeg er vokst opp i skogen, samme plass som deg. Jeg kom jo litt senere enn dere store forskerne mine. Og siden det er vi to som snakker, sĆ„ kan jeg fortelle litt om vĆ„res. Hvem er folk til deg? Det er jo tolv Ć„r som du sa imellom oss. Du fikk jo tidlig barn. Jeg har jo vƦrt litt som datter slasj sĆøster. Udefinert. For du har vƦrt mye eldre enn meg. Og jeg har jo gĆ„tt nesten inn i denne barneflokken din. Mine tantebarn. Ja, for det er syv Ć„r mellom deg og min eldste. SĆ„ vi har jo nesten vokst opp litt som sĆøsken. Kortere aldersforskjell mellom meg og dine barn enn mellom meg og min store forskjell. SĆ„ det har jo formet meg litt. Og sĆ„ har jeg jo vokst til... Jeg har jo flyttet en periode til TromsĆø og til Oslo. Og hjem igjen til Alta. Og nĆ„r jeg kom tilbake til Alta, sĆ„ var jeg jo blitt sĆ„ voksen at vi var jo blitt veninner. Og pĆ„ en mĆ„te likeverdige. Du har gĆ„tt fra min store, store sĆøster og nesten litt som forelder til Ć„ bli min likeverdige. Og siden sĆ„ har jeg fĆ„tt barn selv. Og jeg tror at det som har... I forhold til det med Ć„ fĆ„ barn. Jeg har jo vƦrt sĆ„ heldig Ć„ vokse opp med barn. Dine barn. Og min bror sine barn. Og man tar jo med seg mye pĆ„ veien. NĆ„r man fĆ„r vƦre vittne til andre som oppdrar barn. Og ogsĆ„ kanskje fordi vi har vƦrt en familie sammen. Vi har pratet mye om ting. Vi har ikke bare gjort det pĆ„ slump. Vi har suttet og diskutert og analysert og tenkt litt pĆ„ hvorfor vi gjĆør det som vi gjĆør det. Og hva vi kan ha gjort bedre. Ja, det tror jeg du har veldig rett i. At jeg gikk av til siden ikke gjort det pĆ„ slump. Det har vƦrt en sĆ„nn helhetlig tanke rundt det. Og sĆ„ har man jo selvfĆølgelig stĆøtt seg inn etter hvert. Fordi at nĆ„r man gjĆør ting, sĆ„ gjĆør man jo feil. Kanskje har jeg vƦrt den som har gjort mest feil. Eller fĆørst feil. Fordi at jeg var pĆ„ en mĆ„te fĆørst ute. Men jeg mĆ„ jo si at vi snakket litt om det her om dagen. Fordi at nĆ„ gĆ„r det jo sykdom i alle hjem. Og artig minne. Maia nyĆ„r passer mine tre barn. Min nommer slik, Hida, er da cirka et halvt Ć„r. Og hun har falsk trupp. Og det er altsĆ„ ikke noe i mitt hodet, eller Ć„penbart ditt, som synes at det var noe rart. Ikke der og da, men det var jo helt omgullig. Du var 11 Ć„r. Og sĆ„ har du jo bildet av at du gĆ„r og bƦrer pĆ„ Odin, da var du 9 Ć„r. Og han er jo nesten halve stĆørrelsen din. Og det har liksom vƦrt slik at du har fĆ„tt et ansvar og tatt et ansvar som vi fĆølte var helt naturlig. Tror du at det hadde kunne skjedd i dag? Det kommer jo helt an pĆ„ hvor og hvem og hvordan. Jeg var jo primus barnemakt. Og det var jo primus. Prima. Prima barnemakt. Ja, og det var jo fordi dere lot meg. Og stilte jo ganske mye krav. SĆ„ jeg ble jo pĆ„ en mĆ„te ogsĆ„ litt oppdradd med disse barna som er da tatsa ogsĆ„. Men du fikk jo et veldig tydelig mandat. Det var ikke at tante bestemmer ferdig snakka. Ja, det er jo veldig rart Ć„ tenke pĆ„ i dag. Men det var liksom den rollen du fikk. Og sĆ„ husker jeg ogsĆ„ at du var jo veldig stolt. Du syntes jo det var stas Ć„ fĆ„ det ansvaret. Ja, absolutt. Da tok du jo med det stĆørste alvoret. Du var en fin liten soldat. Viset sommerskikt. Men du var jo ogsĆ„ en artig tante. Arrangerte bryllup for treet og drĆøtt din bibe. Motvisning, bad taste party. SĆ„ du har jo pĆ„ en mĆ„te klart Ć„ bĆ„de vƦre streng tante, men ogsĆ„ veldig morsom tante. Det jeg liker med vĆ„r familie, det er jo at vi er en sĆ„nn familie som hjelper hverandre. Vi gir og tar pĆ„ en mĆ„te. Giver og tar i mot. Jeg har jo som sagt fĆ„tt mye barn. Jeg har fĆ„tt dine barn. Og gjengjelt sĆ„ har jo dine barn blitt mine soldater. SĆ„ det har jo vƦrt... Det er en rettighet her. Jeg vet ikke om jeg fikk si at Ć„ vaske bilen min. Det var jo helt strĆ„lende. Lykke til med det i dag. Men ok, Maja har vokst opp litt sammen. Og sĆ„ mĆøtte jo du da din utkĆ„rere. Og sĆ„ fĆ„r dere barn. Ja, det tok en stund. Vi ble jo sammen. Og da hadde han en barnsjĆ„fĆører. Det var bare to Ć„r siden. Og sĆ„ tok det vel en seks-syv Ć„r. FĆør vi begynte Ć„ lage barn sammen med ham. Men det husker jeg ogsĆ„. NĆ„r han og hans datter kom inn i familien. SĆ„ var jo det som en naturlig del av familien. OgsĆ„ det at hun var jo sĆ„ liten. SĆ„ man fikk jo pĆ„ en mĆ„te bli kjent med at en toĆ„ring er jo... De er jo sĆ„ ny. De er sĆ„ ny. SĆ„ hun har jo blitt en naturlig del av familien. Kanskje var det fint at hun fikk lov til Ć„ vƦre det barnet sĆ„ lenge? Ja, det tror jeg. Jeg ser tilbake pĆ„ det. SĆ„ tenker jeg at hvis vi kunne ikke gjort planlagt det bedre. Selv om jeg ville jo gjerne ha barn fra dagen. SĆ„ valgte vi Ć„ ta i standing fĆørst. Ikke sant. Det er en stor frustrasjon. Vi kommer tilbake. Jeg mĆ„ bare hoppe litt tilbake til det her bonusbarnet. For det mĆ„ jeg jo si. Fra en som har stĆ„tt pĆ„ sidelinja. Og vi vet jo hvor vanskelig det er med bonusbarn. Fordi at der er jo i aller stĆørste grad. Hvis ikke noen er dĆød. SĆ„ er det jo en annen forelder ogsĆ„ der. Men sĆ„ har jo dere klart Ć„ lĆøse det. PĆ„ en veldig fin mĆ„te. Med Ć„ snakke sammen. Med Ć„ ha felles mĆøter. Med Ć„ engasjere seg. For det er jo ogsĆ„ en balansegang. Hvor mye kan en bonusmamma engasjere seg i et barn? Jeg tror det er en problematikk som mange. Kanskje stĆ„r i og synes er veldig vanskelig. Hva tenker du om det? Jeg tenker jo at det er stort sett veldig vanskelig. NĆ„r noe er veldig etablert. I mange tilfeller var ikke ting sĆ„ etablert. Og alle gikk veldig Ć„pent inn i det. Da tenker jeg pĆ„. Jeg kunne jo ikke bedt om en bedre mor til mitt bonusbarn. Hun har jo. Jeg bruker Ć„ si det. Det er jo hennes fortjenelse at jeg kan ha et godt forhold til min bonusdatter. Fordi hvis hun ikke hadde Ćønsket det. SĆ„ er det veldig vanskelig for barnet. SĆ„ loyale hun er. Helt mĆødelig. SĆ„ egentlig med Ć„ ha en rĆøus mamma til et barn? Ja, men det er jo vanskelig Ć„ bare bestemme seg for Ć„ vƦre rĆøus ogsĆ„. Jeg har jo ikke vƦrt i den situasjonen selv. Hvis du prĆøver Ć„ sette deg inn i en situasjon der du og din partner er fra hverandre. Det er vanskelig. Det er kjempevanskelig. Det er lett Ć„ tenke pĆ„ forhĆ„nd. Jeg skjĆønner at det er sĆ„ mange som har det vanskelig i de situasjonene der. Det gjĆør jeg virkelig. Jeg vet at alle prĆøver jo det beste de kan. Men det er vanskelig. Ja, sĆ„ kan du fĆ„ lov til Ć„ hoppe tilbake til sĆ„ tok dere utdannelse. For det er viktig. Ja, det er jo veldig viktig. NĆ„r man blir fĆødt sĆ„ er det veldig viktig Ć„ legge en plan for hvordan livet skal bli videre. Og at man tar ting i riktig rettefĆølge. For hvis ikke sĆ„ gĆ„r det veldig galt. Og man hamner pĆ„ gata. Og man har ikke huslighet eller mat. Og ikke rĆ„d til en versjede. Nei, ikke sant. Jeg har jo vƦrt bestĆ„ende veldig flink til Ć„ vƦre ... Jeg fĆøler jo kanskje at jeg og mine sĆøsken har vƦrt veldig flink til Ć„ gjĆøre ting i riktig rettefĆølge. Ja, der fikk du den. Men det er jo et hermetegn der. Jeg fant jo meg en mann. Og sĆ„ tok jeg utdanning, ventet med barn. Fikk meg en veldig flott jobb. Ikke sant? Du er ingeniĆør. Ja. Og innenfor bygg og anlegg. Og sĆ„ gjorde jeg det da hun fikk flott jobb. Og sĆ„ ble jeg gravid. Og fikk dette her barnet. Jeg har til og med fĆ„tt drĆømmejobben. Og nĆ„r min permisjon var gĆ„tt ut, og jeg begynte fĆørste dagen i jobben, sĆ„ var det totalkrasj inni meg. Det var sĆ„ sterk motstand. Eller det var egentlig dagen fĆør. Ja, for jeg skulle jo sitte her litt mindre. Du vil ha litt anerkjennelse her. Nei, det vil jeg ikke. Hvis det skal vƦre en anerkjennelse, sĆ„ mĆ„ i sĆ„ fall den handle om at man er omgivet med noen som ser en. Dagen fĆør, jeg gruer meg jo fƦlt. Men det her er jo sant, alle mĆ„ jo bare stĆ„ i det og gĆ„ gjennom det. For det er sĆ„nn det mĆ„ vƦre. Men sĆ„ sa plutselig min sĆøster og min bror, at Maja, du mĆ„ ingenting. Du mĆ„ ikke. Og det det endte med da, var at jeg drar pĆ„ min fĆørste dag pĆ„ jobb og sier opp. Og da mĆ„ jeg bare si at han sjefen da, som var der, han synes jeg jo er helt fantastisk. For han nettet meg med, han spurte, har du litt sĆ„nn panikk nĆ„? Eller er det her et verdivalg? Og sĆ„ fikk jeg et par dager til Ć„ tenke pĆ„ det. Men jeg visste jo hele tiden. Jeg kom tilbake og fortalte at det her er et verdivalg. Og det hadde han full forstĆ„else for. Og det respekterte han. Og det synes jeg er et sĆ„ godt spĆørsmĆ„l. For er det her et verdivalg? Ja, jeg synes det er et godt spĆørsmĆ„l. Det blir litt mer tyngd bak et valg. Jeg mĆ„ jo bare fortelle mitt perspektiv fra den fortellingen. Fordi vi var jo mye sammen. Jeg hadde en jobb som gjorde at jeg var jo daglig innom. Jeg vet ikke hvor mange ganger. SĆ„ jeg fulgte jo dere opp fra starten opp. Heller ikke fulgt opp. Jeg var der sammen med dere veldig mye. Og for meg sĆ„, apropos dette med roller, foreldre, sĆøster, noe. NĆ„r du fikk ditt fĆørste barn, da fĆøltes det som noe som var sĆ„ stort for meg. At det var helt latterlig. Og fikk jo masse tid med dere. Takk og lov for at du har en sĆ„ reus og fleksibel gubbe. Som har akseptert at jeg har gĆ„tt inn og ut den dĆøra til alle dĆøgnets tide. Han har ventet til at jeg er der. Og gitt meg et rom som jeg er veldig takknemlig for. Men i alle fall sĆ„ husker jeg at du begynte Ć„ grue deg mer og mer. Til Ć„ skulle gĆ„ ut i jobb. Jeg husker at du hadde vondt i magen. Det fĆøltes feil. Og det kulminerte jo i at du sendte meg en dans. Vi er jo veldig sĆ„nn som danser med ungene om det er mye musikk. SĆ„ hadde du dansa en dans med ham som du sendte meg. PĆ„ sĆøndag. Ja. Og jeg fĆ„r gĆ„ ut nĆ„r jeg prater om det nĆ„. For det gjorde sĆ„ inntrykk pĆ„ meg. Det gjorde sĆ„ inntrykk pĆ„ meg. Det var en sĆ„ sorgfull. Og det bare fĆøltes, jeg kjente at det strikta imot i alle sider i min kropp. Og da ringte jeg vĆ„r bror. Og sĆ„ sa jeg til han at det her fĆøles feil. Det fĆøles feil. Det fĆøles som at Maja er i ferd med Ć„ gjĆøre noe som hun ikke vil. Og som strider imot noe som er innerst inne. Og da sa han, ja, jeg er enig. Du mĆ„ ringe og si til hun at hun ikke skal gjĆøre det. Eller at hun har et valg. Ikke at hun ikke skal gjĆøre det. Ja, for det var det dere sa. Dere gav meg det alternativet. Det er ingen som mĆ„ noe. Og da er det klart at bĆ„de jeg og min bror hadde gjort det annerledes. De hadde begge valgt at jeg var hjemme. Han da hverandre kone var hjemme. SĆ„ det er klart for oss var det lettere Ć„ se et alternativ. Og at det var mulig. Alt er mulig. Men jeg var jo ikke takknemlig, husker jeg, for Ć„ fĆ„ den oppgaven. Det fĆøltes som Ć„ ta en bajonett og stikke hull pĆ„ en boble. Som ikke bare handler om deg, men ogsĆ„ om ham du er sammen med. Men sĆ„ vet jeg jo at min bror sendte en melding til deg. Og jeg ringte. Og jeg husker responsen din. Jeg husker hvor jeg var. Og det var som at hele verden din bare rakna. Fordi at, det var nesten sĆ„ du Ćønsket at ikke gi meg dette alternativet. Det er for meg et. Hvordan skal jeg gjĆøre dette? Det er ikke mulig. Og da var vi enige om at dere mĆ„ snakke om det i hvert fall. Ta en runde til rundt Solheim. Og det var jo liksom, for det var jo sĆ„nn. Ja, men jeg skal jo begynne i morgen. Ja, ok, men bare tenk pĆ„ det. Men jeg husker ogsĆ„ hvor vanskelig det var. AltsĆ„, jeg har slippet opp siden. At noen som har gitt meg tillit til Ć„ si en jobb og sĆ„ skal svikte. Jeg husker at jeg tenkte at det er nesten sĆ„nn at jeg velger Ć„ gĆ„ imot det jeg vet er rett. For meg og min familie. Bare for Ć„ ikke svikte pĆ„ en mĆ„te den arbeidsgiveren. Og takk og lov at du ble mĆøtt pĆ„ den mĆ„ten. Og takk og lov for de arbeidsgiveren som faktisk er sĆ„ Ć„pen. Og jeg tenker han mĆ„ jo vƦre en fantastisk leder. Ja. Det trenger vi Ć„ tenke mer pĆ„. Men det virker jo sĆ„nn. En god menneske kjenner. Ja, ikke sant. Ok, men sĆ„ skjer livet da. Hvordan har dere levd etter det? Hvordan har livet vƦrt? Hvordan ble det? Livet har vƦrt som livet skal vƦre. Det har vƦrt tĆøft og vanskelig og fint og trist og nydelig og euforisk og jƦvlig. Det er ikke en dag hvor jeg angrer pĆ„ at jeg har bestemt meg for Ć„ vƦre hjemme med barna mine. NĆ„ er det jo to. Og jeg har jo vƦrt hjemme med dem i det tre Ć„r som er takket meg til den jobben. Og livet er jo under alle Ć„ leve etter sine verdier. Ikke fordi det er lett, men det er veldig givende. For det er jo ikke sĆ„nn at alt er for alle. Det er jo det som jeg tenker er litt viktig. Og som jeg kjenner pĆ„ at vi har nesten kommet dit at hvis du representerer et alternativ, sĆ„ er det det samme som at du sier at det de andre gjĆør er feil. Men det er jo ikke det. Nei, overhovedet ikke. Alle bĆør kjenne etter hva er viktig for dem. Og vi har jo mĆ„ttet ta og gjĆøre noen grep. Forsakelser. Ja, for det er jo ikke noen sydenferie. OgsĆ„ vi lever pĆ„ en Ćøkonomi. Jeg har deltidsjobb. Ja, men du har jobb, ja. Og det er klart, da gĆ„r det jo noen dager. Det er helger, og det gĆ„r rette middager, og det gĆ„r kanskje til og med ferier hvor man mĆ„ jobbe. Kul bil og masse penger i banken er jo ikke. Men det er noe som jeg synes er litt gĆøy. At det ikke er kul bil og masse penger i banken. Ja, pĆ„ en mĆ„te. Jeg har jo lovt meg selv litt, at hvis ting snur, og man plutselig har mer Ć„ rute med, sĆ„ har jeg veldig lyst til Ć„ viderefĆøre mange av de grepene som jeg har tatt. Det trenger ikke vƦre en sĆ„ kjempe stor greie, men bake brĆød. Dra pĆ„ bruktbutikk og kjĆøp ting. Jeg har jo bildet pĆ„ Ć„ pusse opp mĆøbler. Jeg synes jo det er sĆ„ gĆøy. Og kan jo ikke tenke meg Ć„ gĆ„ inn pĆ„ en mĆøbelring eller bohus noensinne igjen og kjĆøpe noe nytt. Nei. Kjempekjedelig. Det er ting som jeg vil ta med meg videre. SĆ„ fĆ„r man jo se hvor lenge man blir og er hjemme med barna. Og sĆ„ synes jeg det er litt gĆøy at man sier at man er hjemme med barna. For det hĆøres jo veldig ut som at det eneste man gjĆør er Ć„ sitte hjemme. Men det er jo det motsatte. For dere er jo veldig mye rundt og dit. Hvordan ser en typisk dag ut i deres liv? NĆ„ bor vi nede i kjelleren hos min far. SĆ„ en typisk morgen er det Ć„ stĆ„ opp, stelle og spise brokost. SĆ„ gĆ„r vi opp til pappa pĆ„ kaffe. Og der sitter vi og diskuterer politikk og verdensproblemer og alt mulig. Hva gjĆør ungene der da? De leker og leser bok med sin ... Herr Peter. Ja, herr Peter. Og er ute med sĆøvnene og fĆ“rer dem. Og sĆ„ kanskje vi giver oss bilen og kjĆører pĆ„ kaffe og besĆøker tante Mina hvis hun er vĆ„ken. Ellers sĆ„ har vi jo andre barn som er hjemme. Og sĆ„ flere hjemmevƦrende familier som liker Ć„ vƦre ute. Men hva tenker du at barna mĆ„ sikresettes? Hva tenker du om pedagogisk innhold? Jeg tenker at jeg gjĆør det jeg har lyst til Ć„ gjĆøre. Og sĆ„ fĆølger ungene med pĆ„ lattsetten. Og da fĆ„r de se verden fra et trygt sted sammen med mammaen sin. De lƦrer Ć„ mĆøte masse forskjellige mennesker. De lƦrer Ć„ tilpasse seg. De fĆ„r vƦre ute med andre barn. Det er veldig lite pedagogisk opplegg, men det er veldig gjennomtenkt. Hva tenker du da, for eksempel? Hvilke rutiner har dere? Hvordan lĆøser du det? Er du pĆ„ et fast sted til et fast klokkeslĆøp eller legging? Hvordan lĆøser dere det? Det er jo legging enten hjemme eller hos de nƦrmeste. For eksempel her hos deg. Eldres beste mor. Vi er jo en situasjon hvor vi faktisk har en landsby. Det har gjort det veldig gjennomfĆørbart. Det Ć„ velge Ć„ ikke ha barna i barnehagen. Det er alltid noen som har kaffen klar. Som er glad i barna. Mine barna har sĆ„ mange som er sĆ„ opptatt av dem. Som er glad i dem og som kjenner dem. De har sĆ„ mye ressurser. Det mĆ„ jeg ogsĆ„ si, som jeg ikke sa i sted. Det synes jeg er sĆ„ morsomt og fint. Det er jo det at mammaen til fĆørstefĆøtte, ditt bonusbarn. Mammaen hennes, den rĆøyse mon, er jo da gummor til deres fĆørste fellesbarn. Ja, det stemmer. Gummor Gunda. Nei, Gummor Gauda. Gauda, ja. Hun heter ikke Gauda, for Ć„nnens skyld. Det synes jeg er sĆ„ artig. Da har hun fĆ„tt en rolle i de barnas liv, som i hennes sĆøsken til hennes barns liv. Det er jo en rĆød trĆ„d her. Hvor nydelig er ikke det? Jeg synes det er veldig fint, i hvert fall. Det er vakkert og rĆøyst. Jeg tenker det er sĆ„ fint nĆ„r man inkluderer hverandre. I stedet for Ć„ skape avstand og konflikt, sĆ„ inkluderer man hverandre og gir hverandre plass. For dine barn skjĆønner ikke de andre at du er en naturlig del av deres familie. Ja, ja. Veldig fint. Tilbake til pedagogisk eller rutiner. Tror du at barn som ikke gĆ„r i barnehage blir mindre sosialt anlagt? Og mindre tilpassningsduktig? Det tror jeg ikke. Men det kommer jo an pĆ„ hvilken situasjon man er i. Og hva man har fokus pĆ„. Det er to ting som slĆ„r meg av. Jeg husker da jeg var hjemmevƦrende, sĆ„ fikk jeg mange spĆørsmĆ„l. Da er det betydelig Ć„ si, hvordan kommer dette til Ć„ gĆ„ med dine barna? De kommer til Ć„ falle utenfor det skolesystemet. De er ikke vant til det. Hva skjer med det pedagogiske innholdet i barnehagen? Det fĆ„r ikke de. PĆ„ en mĆ„te blir jeg anklaget for Ć„ frare over dem noe som vil gjĆøre dem til gangste mennesker. Det er det ene, det pedagogiske innholdet. Men ogsĆ„ det at man glemmer hva som gjĆør at vi kan sosialisere og interagere med andre. Vi trenger jo en slags trygghet i oss selv. Absolutt. Hvem er aller best til Ć„ se barn? NĆ„ skrev jeg tullet, men sĆ„ glemte jeg at det er pĆ„ podcast. Jeg synes jo selvfĆølgelig at det er som mor, sĆ„ er det jo selvfĆølgelig mor og far. Og nƦrmeste familie og de rundt der. For Ć„ spinne videre pĆ„ det, ligger det for mye forventning i hva det vil si Ć„ vƦre forelder at vi mĆ„ pĆ„ en mĆ„te nesten vƦre utdannet for Ć„ vƦre det? SĆ„nn at vi nesten glemmer at hva er det viktigste for barn? Det Ć„ ha trygghetspersoner. Blir vi sĆ„ innholdsfokusert at vi glemmer det som er det viktigste? Jeg tror nok ikke at hvis du hadde lest alle forskningsbaserte pedagogiske opplƦringsbĆøker om barn om det hadde gjort deg til en god forelder. Nei. Jeg tror det er veldig vanskelig for mennesker i dag Ć„ ta egne valg som forelder. Fordi det er alltid noen i en artikkel som forteller deg om det du gjĆør er feil. Jeg tror at veldig tidlig fra vi pĆ„ mĆ„te fĆøder de her barna, og kanskje til og med fĆør vi gjĆør det, sĆ„ er det en indoktrinering av at du vet ikke bare fordi du har et barn eller skal ha et barn. Du mĆ„ hĆøre pĆ„ oss. Vi vet. Jeg tror det er veldig tidlig fjernet noe som jeg har veldig tro pĆ„. Det er det her instinktet som du har. Den fĆølelsen hvor du bare vet hva som er rett. Hvis den veldig tidlig blir viska bort og bagatellisert, sĆ„ har du veldig usikre foreldre som er veldig avhengig av Ć„ bli fortalt akkurat hva de mĆ„ gjĆøre. Hvem skal man lytte pĆ„ det? Det er jo umulig Ć„ vite, for det er jo sĆ„ mye. Men det er jo direktorater sikkert og alt mulig der som lytter med falsheten. Da er vi litt tilbake til samtalen som jeg hadde med Eva-Rose. Som er en naturlig fĆødselsforkjemper og setter veldig fokus pĆ„ det der jeg prater om deg. Jeg bruker ordet hermetein, for jeg sitter og prater mye med kroppen. Men i hermetein ble jeg aktivert. Hva skal vi kalle det? Jeg tror vi kallte det bulldog. Bortbokter noe. Takknemlig, det var det jeg skulle si hermetein om. NĆ„r du spurte om jeg skulle vƦre med pĆ„ fĆødselen, sĆ„ er det i utgangspunktet en hyggelig forespĆørsel. Men sĆ„ var det jo med bilmak, og det var jo rett og slett det at jeg skulle vƦre din forkjemperkvinne. Som en del av denne prosessen var jeg med deg pĆ„ flere kontroller. Og der du motsatte deg og ble sendt over fjellet for Ć„ mĆ„le magemĆ„l eller mĆ„le ditt fordi du datt. For det var mange parametre som jordmĆødre er underlagt, og jeg mĆ„ understreke igjen. Det er ikke jordmĆødrene det er noe galt med. Og der de tilkjenner at det her er vi underlagt. Denne prosedyen mĆ„ vi anbefale deg Ć„ gjĆøre. Hvis ikke, sĆ„ er det hva hvis barnet dĆør? Hvem har ansvaret da? Og allerede i den prosessen sĆ„ motsatte du og deg Ć„ bli sendt av gĆ„rde. Fordi at du hadde klokketro pĆ„ at jeg kjenner jo at det er ikke noe galt. Barnet rĆører pĆ„ seg sĆ„nn som det skal. Jeg tenker Ć„ gĆ„ inn i akkurat hvordan det var snakket om det. Men jeg husker en av jordmĆødrene var veldig tydelig pĆ„ at du kjenner deg selv. Du kjenner kroppen din. Du har stĆ„l pĆ„ det. Jeg er veldig for Ć„ se det store bildet. Ikke bare akkurat der lyser det oranje. Jeg blir veldig trassig nĆ„r noen peker pĆ„ et skjema og sier at akkurat denne lille detaljen her er kanskje litt utenfor normal. Og derfor mĆ„ vi aktivisere alt mulig. Hvis helheten ser bra ut. Hvis man kan drive opp et tall, da blir jeg litt trassig. Det store spĆørsmĆ„let er nĆ„r du aktiverer en gravid og fjerner henne ut pĆ„ lange turer for Ć„ ta en sjekk 20 mil unna. SĆ„ reiser jeg hjem igjen. Hva gjĆør det med deg? Det er ikke sant kontra Ć„ bare stĆ„l pĆ„ og si den allmenne. Her ser det bra ut. Men jeg har en ting som kanskje er tilbake til det vi snakket om. Foreldre i dag kanskje mĆøter spesielt noe som Jeg er ikke redd. Jeg er en veldig liten redd. Du er veldig liten. Jeg er veldig lite redd som mor. Det er kanskje genetikkene som har gitt meg den gaven. Men jeg ser jo at ikke alle har det sĆ„nn. SĆ„ det har kanskje gitt meg en liten fordel i at jeg har klart Ć„ kjenne bedre etter pĆ„ magefĆølelsen. Fordi jeg blir ikke sĆ„ lett vippet av pinna Bare fordi de synes at mĆ„let var litt lite, litt stort eller litt sĆ„nn. Du kommer jo fra en kultur der man ikke lar seg aktiveres sĆ„ litt av. NĆ„r du lar en elvĆ„ring passe en halvĆ„ring med falsk knupp Ja, det er ikke justering. Og det var ikke for Ć„ ta Ʀren selv. Jeg er jo ogsĆ„ vokst opp i det her. Jo, men du kan godt ta masse Ʀren. Jeg hadde jo aldri vƦrt hjemme i dag hadde det ikke vƦrt for at du hadde vƦrt det. Hvis noen har lyst til Ć„ straffe deg sĆ„ kommer de etter meg i sted. Ja, men det skal man bare gjĆøre. Du har jo veldig mye av Ʀren for hvordan mitt liv ser ut i dag. Dette er jo ikke noe som jeg har funnet opp selv. Men du har nok funnet opp det litt selv. Du var jo tidlig ute med Ć„ fĆ„ barn. Ingen i familien. Mamma var jo hjemme. Ja, med meg. Men det var jo ikke sĆ„ mange andre, i hvert fall ikke vĆ„r slektofamilie som hadde barn hjemme. Jeg tror nok jeg ble veldig forgav. Jeg hadde jo en bevinner som var Lestadianer. Lestadianer er jo en underreligiĆøs gren. En av deres verdier var det Ć„ fĆ„ mange barn, vƦre hjemme med barn. De familieverdiene var veldig viktig. Egentlig en sĆ„nn landsbytenkning, men de lagde fort sin egen lille landsby. To mennesker liksom. Jeg og min mann, som er far til barna mine, skulle jo flytte. Jeg skulle utenom meg, og det var det som skulle skje. Men sĆ„ kjente jeg at det var stritta imot i hele kroppet. Litt samme som du. Dette fĆøles feil. Dette kan jeg ikke gjĆøre. Jeg tror nok ikke jeg hadde funnet opp det kruttet. Jeg hadde ikke blitt inspirert av noen som er sĆ„ levende Ć„ gjĆøre det. Du tror at det gikk an. Det var ikke pĆ„ et religiĆøst grunnlag jeg gjorde det, men verdiene var mange av de samme. Det gjorde jo ogsĆ„ at jeg hadde noen Ć„ vƦre sammen med. Med barna. Og jeg hadde lyst pĆ„ mange barn. For det har jeg jo hatt befandelig. Flere enn 1,7 barn som da var vanlige. Eller 1,9 var det vel da. SĆ„ jeg har jo funnet en slags styrke i andre ogsĆ„. Jeg tror det er vanskelig Ć„ gjĆøre annerledes valg uten Ć„ ha en egen stĆøtte. Det tror jeg. Og sĆ„ da var det ikke unaturlig at broren min, sitt barn, var hjemme. Jeg var jo hjemme. Og sĆ„ ble dette miljĆøet utdannet. Det mĆ„ jo si at vi som var mye sammen, jeg hadde blant annet en annen venninne som fikk tre barn ganske kjapt, og der hadde vi en konsensus om at vi oppdrog hverandres barn. Vi hadde satt noen samtelles verdier, vi var konsekvente alle sammen, vi Ćønsket at barn kunne forholde seg til andre voksne. SĆ„ vi oppdrog jo hverandres barn, og skiftet pĆ„ hverandres barn, og la hverandres barn. Han var hverandres barn. Ja, han var jo faktisk tanteungen vĆ„r. Men han var jo liten da, og jeg hadde jo en liten kjĆøl. Og det var jo helt naturlig. SĆ„nn gjĆør man bare. Det morsomme er at det gjorde man jo fĆør. Han fikk et fĆødsel med barn som ble adoptert om tre uker, og hans tante igjen hadde en kjĆøl pĆ„ samme alder. Det er klart at han ble annet av henne. Helt naturlig. Det er kanskje noe som ville vƦrt fraude pĆ„ i dag. Men igjen sĆ„ gĆ„r man litt, man beveger seg sĆ„ bort ifra denne alliansbetenkningen, fordi at vi har systematisert sĆ„ mye, og institusjonalisert det. SĆ„ jeg tror jo det Ć„ tĆørre, la seg inspirere, sĆ„ lenge man gjĆør noe som er forsvarlig. Min erfaring er jo det at nĆ„r mine barn begynte pĆ„ skolen, det er kun de to fĆørste som har gĆ„tt i barnehage. Nummer tre i et halvt Ć„r, 50 prosent, og nummer fire, som dessverre ble tidlig kjĆølsmesterbarn, var den som gikk lengst. NĆ„r barna mine begynte i skolen, sĆ„ har jeg ikke opplevd noen gang at de har kommet i kort pĆ„ noe som helst. Ikke pĆ„ Ć„ pĆørke seg selv i tekken, ikke pĆ„ Ć„ lƦre Ć„ lese og skrive, ikke pĆ„ Ć„ sitte pent og rekke opp handene nĆ„r de skulle det. Det gikk veldig bra, og for den siste som gikk i barnehage over lengre tid, sĆ„ kunne man jo nesten plassert henne hos hvem som helst. Hun var jo glad i Ć„ fĆ„ mennesker, sĆ„ hun elsket jo Ć„ vƦre i barnehagen. Det er jo noe som hun har syntes har vƦrt fantastisk. SĆ„ der ser man, det gĆ„r an Ć„ gjĆøre ting pĆ„ flere vis. Men din barn passer jo godt inn. De gikk jo veldig fint inn i skole pĆ„ noen system, fordi jeg tror jeg fĆ„r dem pĆ„ en veldig godt oppdrag. Ja, det som noen sier at jeg har sĆ„nn kadaverdisciplin pĆ„ dem. Nei, det har du ikke. Jeg har jo vƦrt vittne til hele deres oppvekst, og det har jo vƦrt utrolig mye kjƦrlighet og grenser. Men det ene mĆ„ ikke eksistere uten det andre. Det finnes jo balanse. Ja, selvfĆølgelig siden jeg fikk fire barn pĆ„ fem og et halvt Ć„r. Ja, det var jo litt ro i rekken. Jeg og min eks-mann var jo veldig samkjĆørt. Veldig enige om hvordan ting skulle vƦre. Hver kveld lĆ„ vi og analyserte. Hvor er vi nĆ„? Her mĆ„ vi gjĆøre justering pĆ„ den eller den. Skal den sove sĆ„nn eller slik? Og sĆ„ hadde vi jo en rutine med at vi alltid hadde det siste barnet sovende inne pĆ„ rommet vĆ„re nĆ„r vi fikk et nytt barn, for Ć„ vende dem til grĆ„t. Det er vanskelig Ć„ opp. Gud, du har blĆ„st ut i lyset. Og det har jo gjort pĆ„ en mĆ„te, det satt standarder, for ungene ble jo vant til Ć„ sove i stĆ„k og brĆ„k. Og sĆ„ er jeg jo et bemenneske. Jeg har aldri akseptert at de stĆ„r opp i otta. Det er helt hjerneskada for min del Ć„ gjĆøre det. Og det har jo forplantet seg alle barn som har sovet hos oss ogsĆ„. De har liksom bare skjĆønt det. Jeg har ikke mĆ„ttet ta mange kapper pĆ„ det. Det har jo blitt viderefĆørt til din yngste datter, for eksempel. Yngste datter? Ja, hun sov hos oss pĆ„ min eldste gutt sitt rom. Han er da tre Ć„r. Og hun hadde jo bare vĆ„knet pĆ„ morgenen og hadde bare Ā«Legg deg ned, sovĀ». Og han hadde gjort det, og klokka elve mĆ„tte jeg gĆ„ og sjekke pullet pĆ„ den der gjengen. Nei, den sov. Hva skjer med det, liksom? Og det er jo ikke som at ungene stĆ„r og hyler og prĆøver. Det er jo bare en⦠Det er mye kraftigere enn ⦠Men hva tenker du da om ⦠For det er jo ogsĆ„ sĆ„nn ⦠Hvor mye skal man regulere barn pĆ„, da? Jeg har jo regulert dem mye pĆ„ ⦠Og det opplever jeg jo at du ogsĆ„ gjĆør med konsistenser. At det jeg sier ⦠NĆ„r jeg gir deg beskjed, sĆ„ gjĆør du det jeg sier. Det forenker jo muligheten til Ć„ ha med seg barn rundt omkring. Det Ć„ lƦre dem takk kan jeg fĆ„. HĆ„per ikke. Ja, egentlig hĆ„per ikke. Det er det jeg synes har vƦrt veldig viktig. Og det er nok ogsĆ„ kanskje fordi jeg har sett hvor mye fordeler jeg har fĆ„tt i mitt liv. Og jeg tenker at mine foreldre var veldig nĆøye pĆ„ det. Kanskje du ogsĆ„ var nĆøye med meg. Det er jo ingenting som er mer charmerende enn at lite barn som sier takk og ⦠Kan jeg fĆ„? Kan jeg fĆ„? VƦr sĆ„ god, kan jeg fĆ„? Da blir alle rundt veldig positivt innstilt. Og jeg tenker jo at det er en gave Ć„ gi barnet en mulighet til Ć„ lykkes. Ja, fordi at du fĆ„r noen forskjell. Ja, du fĆ„r noen forskjell. Og nei, alle kommer ikke til Ć„ like deg. Nei. I livet. Nei. Det er vanskelig Ć„ fĆ„ til. Men du kan gi dem et liten gave pĆ„ veien ved at de er hĆøflige og at folk er positivt innstilt til dem. Automatisk. Og det tenker jeg at man gjĆør med barn at nĆ„r noen andre er positivt innstilt til dem sĆ„ vil de jo mĆøte en mye mer Ć„pen verden enn hvis det er med unger som hyler og skriker og ikke oppfĆører arbeid. Ja. Men selvfĆølgelig, barn gjĆør jo det ogsĆ„. Ja, ja. AltsĆ„ barn har jo hatt det ogsĆ„ Ć„ teste glemsel. Men hva tenker du da om ⦠NĆ„ har jo vi vƦrt igjennom flere sĆ„nne trender. Familie, foreldretrender, barnetrender. Og sĆ„ har vi jo sett da i mange Ć„r nĆ„ at barn skal ikke oppleve ubehag. Han mĆ„ jo fĆ„ lov. Han vil jo det. De mĆ„ pĆ„ en mĆ„te serve barna eller de mĆ„ vƦre inne i demmesverden. Det er jo en pen tanke at vi ikke vil at vĆ„re barn skal ha det vondt. SelvfĆølgelig vil vi ikke at barna vĆ„re skal ha det vondt. Det vil vi jo ikke. Nei. Og det gjĆør jo sĆ„ vondt for meg Ć„ se barna ha vondt. Men sĆ„ handler det jo pĆ„ en mĆ„te ikke om meg. Nei. De fortjener jo Ć„ bli sĆ„ rustet som de kan vƦre til Ć„ bli selvstendige voksne mennesker. For livet er vondt. Men mine barn da fĆ„r jo lov Ć„ starte livet sitt sammen med familie. Med masse, masse, masse kjƦrlighet. Og jeg kan ikke love at det ikke skal vƦre vondt. For det gjĆør det av og til. Og livet er urettferdig. Men jeg kan vƦre der. Og familien kan vƦre der og stĆøtte dem og vise at det gĆ„r bra Ć„ ha vondt. Det gĆ„r bra. Det finnes til og med en slags mestring bak det. Men hva tenker du da hvis du hĆører for eksempel Nei, la han fĆ„ det. Han blir leise hvis ikke. Han har jo fĆ„ lyst pĆ„ det. Det synes jeg er en veldig dĆ„rlig argument. Ja, for hva? For det er ikke et argument Ć„ si at det blir leise hvis. Jeg tenker at det gĆ„r litt langt for Ć„ gjĆøre ting for at det skal bli leise. Det er ikke greit. Men eksempelvis har jeg en liten gutt som har bĆørsdag, minstemann. Elstemann fĆ„r ikke gave av oss fordi at lillebroren har bĆørsdag. Nei, det er ikke hans bĆørsdag. Det er ikke hans bĆørsdag. Og hvis han blir leise eller sjalu for det sĆ„ tenker jeg at da kan jeg stĆøtte ham gjennom det og vise at det er helt normalt Ć„ bli det. Det er en normal fĆølelse Ć„ ha. Men det betyr ikke at vi gir deg en gave for Ć„ skĆ„ne deg fra vonde fĆølelser om at du har dine bĆørsdager. Da fĆøler jeg pĆ„ en mĆ„te nesten heller at man bygger opp til mer sjalusi. For livet er jo ikke sĆ„nn heller. For nĆ„r du blir voksen og fĆ„r deg jobben sĆ„ er det jo ... Jeg synes at ... FĆ„ seg jobb. Man skal ikke begynne Ć„ jobbe, Harald. Det er bare Ć„ fĆ„ barn. Ja, ja. Det er bare Ć„ produsere barn. Jeg tenker jo at det er veldig vanskelig Ć„ fĆ„ barn hvis de ... Det hadde vƦrt vanskelig for mine barn Ć„ vokse opp hvis alt var veldig enkelt. Komme seg selv. Jeg tror ikke det bygger en styrke i dem. Hvis de da kommer ut i den virkelige verdenen hvor ting faktisk er veldig urettferdig og vanskelig og vondt. Det er litt sĆ„nn at vi nesten rigger verden rundt barn for at de ikke skal det. Vi gjĆør det fĆørst hjemme, og sĆ„ nĆ„r de skal ut i samfunnet sĆ„ begynner vi Ć„ dirigere samfunnet ogsĆ„ til Ć„ tilpasse seg barna vĆ„re. Ja, det kan vƦre. Nei, altsĆ„ ... Jeg er ikke sĆ„ glad i samfunnet som generelt, egentlig. Men jeg har jo bare meg selv og min familie som jeg pĆ„ en mĆ„te kan gjĆøre noe med. SelvfĆølgelig, det finnes videre ting i samfunnet ogsĆ„, men vi har bare begynt Ć„ bli litt kritisk til mye. Men jeg har trua pĆ„ at folk mĆ„ kjenne etter hva det er som betyr noe for deg. Hva er dine verdier? Og sĆ„ tror jeg at i dag sĆ„ blir det veldig mye stĆøy som gjĆør at folk der klarer nok ikke helt Ć„ fĆ„ tak i den fĆølelsen. Nei, kanskje. Vi jager jo hele tiden videre, og pĆ„ en mĆ„te, i stedet for Ć„ sette oss ned og kjenne pĆ„ ubehag, sĆ„ jager vi jo mot noe hele tiden. Videre, videre, videre. Ja. Det er veldig vanskelig Ć„ stoppe opp og kjenne etter. Og sĆ„ bare spĆør om det, for det synes jeg er veldig takkelig du fortalte, hvor kjelleren hos pappa. Er det fordi at dere ikke har et hus? Har dere gĆ„tt helt ned pĆ„ startnivĆ„, pĆ„ elevhiv eller noe sĆ„nt, fordi at du valgte Ć„ vƦre hjemmevƦrn, eller hvordan ser det ut? Vet du ikke at vi har hus? Ja, du mĆ„ da liksom la deg ta eierskap. Jo da, vi har et kjempefint hus, men sĆ„ har vi, siden vi er i vĆ„r situasjon, sĆ„ prĆøver vi Ć„ spare litt penger, sĆ„ vi leier ut det huset, og sĆ„ leier vi hjem hos pappa i en kjeller. Men leier ut det huset, er det bare fordi at dere skal spare penger? At dere ikke bor der dere bodde? Led med spĆørsmĆ„l. Jeg ler fordi det er sĆ„ led med spĆørsmĆ„l. Nei, selvfĆølgelig. Vi bor jo nĆ„ i mitt barndomshjem, og ditt barndomshjem, i kjelleren der, og vi Ćønsker Ć„ komme nƦrmere naturen. Jeg og min kjƦre samboer, har jo alltid hatt en felles drĆøm om Ć„ bo utenfor byen. Men nĆ„r vi kjĆøpte hus, sĆ„ var det ikke noe tilgjengelig, og det begynte Ć„ bli sĆ„ mye barn, at vi bare liksom mĆ„tte kleske til med det fĆørste og beste. Mens nĆ„, sĆ„ har vi da prĆøvd litt Ć„ bo i vĆ„rt barndomshjem. Og det er jo sĆ„ utrolig vakket, og syreskogen, og i dag, sĆ„ har vi vƦrt ute og kjĆøpt bĆ„l, og litt skuter, og skaka. KjĆøpt bĆ„l? PĆ„ skuter? KjĆøpt bĆ„l og skuter. Ja, vi har kjĆøpt pĆ„ skuteren. Ja, nei, sĆ„ det er et fantastisk liv, der vi jo sĆøver, og vi har hund, vi har barn som vi kan slenge ut igjen uten Ć„ vƦre redd for at de blir pĆ„kjĆørt av noe, eller en sĆøvn. Det er fordi sĆøvnene der, de er ikke helt, han ene er ikke helt god, oppkalt etter pappa PĆ„le, som enten henger over et gjerde, eller stanger, eller... NĆ„ mĆ„ vi ruste som barn, nĆ„r snart 4-Ć„ringen kommer inn i gjerdet, og skal gi mat, og blir angrepet. Ja, og det snakker jeg jo med din eldste om da. Hva han tenkte om at, ja, sĆøver, at man skal spise den. Ja. Nei, faen, det er ikke enda. Det skjer ikke enda. Nei. Da kan du tenke nĆ„r det skjer. Nei, det tenkte han ikke Ć„ forholde seg til, for det skjer ikke enda. Men vi vet jo at det skjer jo ganske snart. Det gjĆør jo det. VƦren skal slaktes. Det er veldig spennende. Hva tenker du om det for barndom Ć„ vƦre med pĆ„ slakting? Det tenker jeg er kjempeviktig. For Ć„ lƦre Ć„ ha respekt for dyr, og forstĆ„ at vi, nĆ„r vi nĆ„ skal spise denne tacoen med kjĆøtt, at vi faktisk har den forstĆ„elsen at det er dyr. Jeg synes det er veldig billig det Ć„ gĆ„ i butikken og bare blindt handle ting pakket i plast, og ikke forholde seg til hvor det kommer fra, fordi det er ubehagelig. SĆ„ det synes jeg er veldig viktig at barna kan vƦre med pĆ„. Ć se pĆ„ det med nysgjerrighet, og lƦre noe. Det er noe med det her respekten for liv. Hva tenker du om den urolige verden, og hvordan ting kommer til Ć„ bli? Du bekymrer meg, ja. Jeg synes det er veldig spennende. Nei. Det skjer mye nĆ„, og det kan jo vƦre at det skjer store ting, og det kan jo vƦre at det ikke gjĆør det. Men jeg er jo litt doomsday prepper, egentlig. Jeg synes jo det er veldig spennende, og tenker meg jo alle mulige scenarier, og det har jeg jo litt til felles med min sĆøster. Vi driver og ringer hverandre og planlegger. Det har du jo til. Vi driver og snakker om hva man skal ha i beredskapskassa si, og hva vi skal gjĆøre under biodisemarioen, og har vi ovn og koker mat pĆ„? Det er jo som jeg har sagt litt fĆør, at det fĆøles jo som en juletid med mening. Ja. For jeg er jo ikke sĆ„ glad i juletid, for jeg synes det har gĆ„tt bananas. Men det Ć„ tenke scenario, det Ć„ fĆøle seg forberedt, kose seg med det, og uansett, som vi har snakket om, vi har sĆ„ mye fin turutstyr som vi skal bruke i fremtiden, om det ikke blir forstorm eller krig. SĆ„ egentlig bare happy go lucky preppers. Ja. GĆ„r det an Ć„ si det sĆ„nn? Vi koser oss jo godt med Ć„ bare liksom... Jeg tror det er fordi vi ikke er redde. Vi er ikke redde for Ć„ gjĆøre fra oss ut i naturen, eller at vi mĆ„ lage et kryppen som vi mĆ„ overvintre i. Vi har det berget oss. Men tilbake til det her med barn. Ja. Kanskje... Kanskje det er en stor utfordring i verden vĆ„r, i forhold til oppdragelser, barn og omsorg og sĆ„nt, at man er veldig redd. Ja. Og at det kanskje er derfor ogsĆ„ veldig fĆ„ velger Ć„ vƦre igjennom med det. Fordi at det ansvaret er folk er redde. Det blir sĆ„ tydelig, det blir sĆ„ synlig, det vi gjĆør pĆ„ en mĆ„te. At man er sĆ„ redd for Ć„ gjĆøre noe feil. Her kan vi snakke en evighet om, for nĆ„ kommer retsen for avvisning av barna inn, nĆ„r de utdager rekordene. Her er det mange retsler som man kan snakke om. Og ja, jeg tror du har veldig redd. Jeg tror du har veldig redd. Retsel, ja. Det Ć„ bare styrte retsel, det er ikke en god fĆølelse. Det er ikke en produktiv fĆølelse. Nei. Og det var litt som jeg sa i forrige epidose, men jeg sa det alene. Epidose? Jeg sa det med vilje. Gjorde du det ikke? Ikke fĆ„ panikk. Ikke fĆ„ panikk. Mm. Sankt. SĆ„, ja. Vi tror at sĆøsteren min har veldig behov for Ć„ springe ned pĆ„, da hun drokk sĆ„ mye vann. Mm. Og bare som at det pĆ„ en mĆ„te fĆ„r lov til Ć„ stĆ„, det her er en samtale mellom to sĆøstre, som er av de privilegierte. Ja. Fordi at vi har sĆ„ mye ressurser rundt seg. Mm. Men sĆ„ vil jeg ogsĆ„ si at det finnes alltid noe. Ja. Hva med det? Uredd og privilegiert. Uredd og privilegiert, ja. Det hĆøres ganske urettferdig ut. Ja, det gjĆør det. Provoserende. Mm. Men sĆ„ vil jeg jo si at vi har jobbet for det. Ja. Jeg tror ikke det har kommet gratis. Det er jo, og jeg tenker at jeg kun hadde gjort det jeg gjĆør uten den stĆøtta som jeg har rundt meg. Mm. Og vi bygger hverandre opp. Og min, altsĆ„ tilbake til din mors fĆølelse. NĆ„ fĆøler de ogsĆ„ veldig kritisk. Ć , veldig, ja. AltsĆ„, man forhĆører det hvis noen er uenig. Men tilbake til din mors fĆølelse. Mm. Der har du vƦrt god Ć„ bygge, hjelpe meg Ć„ bygge opp min mors fĆølelse, de mors instinktene, og bygge opp hva jeg vil si. Ja, og bekrefte at det du pĆ„ en mĆ„te kjenner, det er pĆ„ en mĆ„te din sannhet. Mm. Ikke at det er sant for alle, men at de mors instinktene. Mm. Ja. Ja. For jeg tror at man blir en mye tryggere mamma hvis man kan skjĆønne pĆ„ det. Og sĆ„ er det faktisk sant. Mm. Hvis man nĆ„ tilfĆører barnet sitt noen traumer og gjĆør feil, sĆ„ kan barn repareres. Det er ikke Ćødelagt. Nei. Mm. Det, tenker jeg, er kjempeviktig. Mm. Det er ikke sĆ„nn at hvis du gjĆør feil med et barn, sĆ„ er det uopprettelig skade. Nei. SĆ„ lenge man snakker med barn, sĆ„ lenge man snakker, altsĆ„ pĆ„ en mĆ„te viser at jeg er her, sĆ„ tror jeg at hvis man nĆ„ gĆ„r og redder vitene, i hvert fall det, det er ikke uopprettelig. Nei. SelvfĆølgelig, hvis du mister dem i flyskuld for at de dĆør, sĆ„ er de jo dĆøde. Ja. Men likevel, alle som gjĆør noe gjĆør feil. Ja. Det er veldig fĆ„ barnedĆødsfall som skjer pĆ„ grunn av det. Barn er mer robuste enn det vi tror. Mm. SĆ„, ja. Nei, men la det vƦre pĆ„ en mĆ„te. Vi snakket en time, Maja. Wow. Er du overrasket? Ja. Det var veldig fint, det der. Det var du. Nei, jeg var ikke det. Jo, du var det, Maja. SĆ„ gul. Jeg vet at du, ja, det finnes noen som er podcaster, og det finnes noen som ikke er det. Ja. Du er definitivt det. Men tusen hjertelig takk. Jeg gleder meg til bursdagsfeiling pĆ„ sĆøndag. Ja. Ute i snĆøen. Han har Ćønsket seg en ting, kan han fortelle hva det er? Ja. En bƦbobil. Og da har han sagt helt eksplisitt, det mĆ„ vƦre en sykebil. Ćnsker seg ingenting annet. FĆ„r jo det uansett, men det er det eneste han Ćønsker seg. Mm. SĆ„ det hĆ„per jeg jo at han fĆ„r. Vet du hva han fikk i bursdagsgave i dag? Nei. Vi Ć„pnet bursdagsgave pĆ„ senga. Ja. Han fikk en innpakka med lov. Hvordan mellom? Nei, ikke mellom. Unnskyld, mango. En mango? Han ble sĆ„ glad. Ja, for det kunne vi ogsĆ„ snakket om. Maja har jo valgt Ć„ ikke drive med masse sukker og kake pĆ„ barna sine. Men det kan vi ta en annen episode om. SĆ„ tusen takk, Maja. Det var artig. Det var godt gjort. Det her ga i hvert fall meg mening. Og sĆ„ hĆ„per jeg at lytterne, om det ikke ga sĆ„ mye mening, eller om det ga mye mening, at det uansett var en fin liten sesjon mellom to sĆøstre. Mm. Som til slott for at vi er enige i mange verdier, ogsĆ„ er veldig forskjellig. Ja. Og kanskje det kunne inspirere til, ja, at man kan leve livet sitt sĆ„nn som man mener at det er mest verdifullt og best. Ja, ja. KjƦre lytter, tusen takk for i dag. Ha en nydelig helg. Vi hĆøres pĆ„. Ha det.
There are no comments yet.
Be the first! Share your thoughts.
